Bipolaritet

Jeg tenker på bipolaritet, og på hvordan vi kan støtte disse menneskene som har litt flere superkrefter enn folk flest. Vi lever fortsatt i en tid med et overveldende fokus på medisiner. Det er viktig å huske at medisiner kan være livreddende for noen, men for mange så er det ødeleggende for superkreftene over tid.

Man blir mer «slapp i strikken», nummen i følelsene og fargene er dusere enn før. Jeg tror på at de som ser mer intenst, har videre hjerter og en indre klokke som tikker fortere må få tida til å komme til seg framfor at vi styrer den for dem. Vi er så gode på å få folk ne

d, og tenker at det alltid er det riktige når de er høye. Jeg tror at vi også kan velge å være på toppene sammen med dem. Slik kan vi se solnedganger og soloppganger vi aldri ville sett om vi ikke våget å klatre opp med dem.

Det er noe sykt over å tenke riktig, feil og normalitet i forhold til mennesker som faktisk alltid reagerer helt naturlig og i takt med livspulsen sin. Jeg tror vi må si JA mye oftere til dem, fordi vi har ofte med genier å gjøre som kan bli livredde når vi forsøker å fjerne, dempe og ta bort noe fra psyken deres. Jeg er personlig lei ordene dempe og skjer

me og liker bedre «være med», og «åpne». Det er ikke sånn at man kommer raskere ned på jorda når folk trekker i beina på en og kjører på med Zyprexa og lignende tunge preparater. Det er faktisk veldig beroligende å bli akseptert for at man har tanker på full gass og hodet fult av herlige ideer.

Skjerming, hvite vegger og masse regler - jeg tror de fleste med mani heller trenger å høre at det ikke er noe feil eller rart med å være der de er. Så kan de så klart få en beroligende pille om de selv ønsker det. Gi dem masse farger, garnnøster, blyanter, silkepapir, avisutklipp, kongler og blader og alt som gir liv - det har jeg tro på. Framfor å ta bort, så gi dem masse deilig stimuli som matcher det aktiveringsnivået de faktisk befinner seg på.

Si ja og ta naturen og livet inn til dem, gi dem tida tilbake og legg bort 30 min på rom og 30 min på gang og alt det tullet der. Vi har med de vakreste av de vakre å gjøre, og strenghet og «fy skam deg» kan vi bytte ut med: Wow, fy søren så mye bra du tenker, så my flott du vil skape, og hvordan kan jeg tilrettelegge for at du får leve drømmene dine?. Vi må passe på å ikke ta fra disse folka lyset sitt - gi dem trygghet på at de er fantastiske - for det er ikke alltid like enkelt å elske så sterkt og bli innlagt i akuttpsykiatrien.